Dag 14 - Valentinsdagen og på ferge til Tasmania

 

Hjem
(Til Site Map)

           

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

(Flere Bilder)


Valentinsdagen

Sitter nå og skriver på en kafé. Det er formiddag og frokosten er nettopp inntatt. Jeg har nettopp bestilt ferjetur til Tasmania, eller Tassie, som de kaller det her. Fy for en pris. 592 dollar tur retur, riktignok med lugar, med plass til fire. Jeg tror ikke en stol ville vært rasende festlig og ikke mye billigere, 450 dollar, så det ble lugar. Håper det ikke er overfylt og at lugaren fylles med snorkende lastebilsjåfører. Heldigvis har jeg med rikelige mengder sov-i-ro.

En ydmyk unnskyldning

Nå har jeg klaget og jeg må krype til korset og si unnskyld til City Link og all den skade jeg har påført dem med dårlig omdømme blant millioner av nordmenn som leser denne siden. De har virkelig ikke belastet meg med 35 dollar pr. dag, men med 11 dollar og 45 cent, hvilket jo er mye mer behagelig for meg. Hvordan denne misforståelsen kan ha oppstått går over mitt hode. Jeg spurte vitterlig flere ganger om jeg måtte betale 35 dollar pr. dag, noe jeg fikk bekreftet. Mannen i telefonen den dagen, forsto min frustrasjon men kunne intet gjøre. Han skulle til og med klage for meg. Nei dette skjønner jeg ikke, men skitt au, så lenge det slår ut i min favør skal jeg ikke klage. Nei, det koster kun 60 kroner dagen å kjøre på City Links veier ut og inn av Melbourne. Er jo ikke helt gratis, da.

Ut av hotellet

Jeg sitter her og skriver litt på overtid på Miami Hotel. Da jeg egentlig vil ha oversendt så mye som mulig til Henning før jeg drar ut i det ukjente. Vet jo ikke når jeg får internettforbindelse igjen. George, i skranken, driver denne sjappa og gjør det på en fortreffelig måte. Hyggelig og jovial, har litt å si til alle besøkende, gjerne på deres eget språk. Jeg likte meg her, selv om interiøret er noe enkelt.

George i full geskjeft.

Ferja neste

Gipsy og jeg samarbeidet upåklagelig videre, og jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skulle tatt meg fram i disse store byene uten en slik reisekamerat. Sydney har tross alt fire og en halv millioner innbyggere og Melbourne har fire, altså nesten hele Norges innbyggertall i en eneste by, og der kjører jeg rundt uten et fnugg av problemer. Det er stort. Vel framme på kaia måtte jeg gjennom en omfattende kontroll. Har du med alkohol, har du med epler eller annen frukt (?), har du med gassflasker? Det hadde jeg faktisk. Utleierne av bilen hadde vært så framsynt å utstyre meg med en propanflaske i tilfelle jeg skulle campe ute i naturen blant slanger, edderkopper, krokodiller og koalaer. Jo da, den får jeg tilbake når jeg kommer tilbake til fastlandet. Ellers krevde de kun gyldig førerkort og billett.

Spirit of Tasmania.

Vel om bord gikk jeg til lugaren for å sjekke ut denne og den var mistenkelig lik andre lugarer med plass til fire personer. Her traff jeg en hyggelig kar fra fastlandet, opprinnelig fra Seychellene, nøyaktig like ung som meg og som ikke hadde vært på stor båt siden han var syv og kom for første gang til Australia. Vi har sittet og pratet i hele kveld og han har vært meget interessert i Norge som land og faktor i olje og energipolitikken. Båten dro fra Melbourne kl. 20.00 og er framme i Devonport, Tasmania kl 06.00.

(til toppen)
 
 


Endelig fant vi innkjøringen, helt framme i tuten, oppe på en rampe.

Turen

Turen gikk helt smertefritt. Det var nesten ikke en fartshumpe å ane, selv i åpent vann der det skulle være fri fart. Jeg ble sittende og tukle litt med bilder og stoff fra dagens strabaser, og kom derfor litt senere inn i lugaren. Det viste seg at kapasiteten var fylt, og alle fire køyen var okkupert med meg på plass. Jeg tumlet rundt i mørket for ikke å vekke lugarkameratene og hadde derfor, som vanlig, med meg en liten håndlykt. Hva er vel en vaktmester uten? Sier jeg bare. Jeg hadde ikke før lagt hodet på puta før orkesteret dro i gang.

Nelson opprinnelig fra Seychellene.

Det var ikke min venn fra Seychellene, heller ikke senioren som kom noe senere enn oss. Nei, det må ha vært nykomlingen.

Snork og promp

Skrekk og gru! Så gikk det ikke likevel. Det hadde infiltrert seg en snorker blant oss. Og ikke nok med det, han blåste serenader med akterspeilet i tillegg. Med ettertrykk og snert, det smalt i veggen fra tid til annen. Dette kunne da ikke være sant. Og så jeg som hadde sov-i-ro-dottene nede i toalettmappen som lå nede i posen fra Dick Smith, som knitret noe helt uforskammelig. Jeg tenkte at dette får jeg bare la være. Jeg må forøke å sovne fra det hele. Late som om det ikke er der, la det bli en del av båten. Motorene gikk jo taktfast, med en liten hiv på den fjerde takten. Sannsynlig var veivakselen noe usynkron med en av sylinderne, så båten gjorde en liten husk på hver fjerde takt. Ikke slik som Bastøy III, som virkelig oppfører seg som om hun er i nød på hver eneste tur, men en liten slark som egentlig ikke skulle kunne forstyrre søvnen. Det hadde den nok heller ikke gjort, hadde det ikke vært for vå venn i køye 8087 B.

Tiden gikk og tømmerstokkene ble lenger og lenger. For ikke å snakke om avgassene, eller akkompagnementet som vi heller kan kalle det. Dette var ikke til å holde ut. Jeg vet ikke om de andre sov, men jeg måtte bare ha sov-i-ro, og det på flekken. Jeg rev tøyet mitt ut av posen til Dick, og rev fram toalettmmappen i ren frustrasjon. Fant, i mørket, fram en pose med ubrukte ørepropper og stappet dem inn. Jeg ante en urolig visping med sengetøy i to av de andre køyene og ante at det hele var oppfattet som unødig støy for dem. Men jeg trakk et lettelsens sukk da all støy forlot mitt slitne mellomøre. Det ble stille, mørkt og langt fra land, på en gang. Jeg inntok drømmeland. En hel time. Jeg ble vekket av at Nelson fra Seychellene ropte på meg. Jeg trodde selvsagt at det var morgen, og forsøkte etter beste evne å se både fresh og våken ut. Jeg gikk på badet og vasket ansiktet, kledde meg og konverserte. Helt til jeg så på klokka og fant ut at den bare var halv fem! Hva var dette? De andre hadde ganske enkelt ikke fått sove og fant i sin vishet ut at de like godt kunne stå opp. Og takk for det!

... rundt på Tasmania.....
 

(Hjem) (Til Site Map)