Dag 24 - Reisedag, besøk i Western Flora Camping

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

Western Flora Park

Denne dagen gikk stort sett med til reising. Men en ting vil jeg likevel ta med.  Jeg stoppet på innskytelse ved noe som heter Western Flora Caravan Park, et stykke sør for Geraldton, hvor jeg overnattet.

Jeg hadde lyst til å se disse fantastiske blomstene som det ble reklamert med ute ved veien. Jeg traff en hyggelig, eldre dame, som sto for driften, sammen med sin mann. Hun unnskyldte seg for at det ikke var særlig mange blomster akkurat nå, det hadde vært for tørt.

Men noe var det da, og hvis jeg fulgte stien nedover mot bekken så ville jeg kanskje se noen. Det var ca to kilometer å gå, en vei.

Kenguruer

Rett før jeg begynte på stien traff jeg to kenguruer, som satt i kanten og sløvet. Endelig, tenkte jeg, der har vi to ville. Og jeg fotograferte villig.

Kunne faktisk klappe den ene, og burde strengt tatt luktet lunta da. Jeg gikk deretter stien. Den var ikke like klar til enhver tid og jeg måtte være våken for ikke å komme ut på viddene. Dette var bush. Jeg så ikke noe annet enn kratt og busker og rare, vekster som heller burde holdt seg i Donald Duck & Co. Huset og resten av farmen var totalt borte. Heldigvis hadde jeg peilet sola da jeg gikk så jeg hadde en viss oversikt over retningen.

Maur

Da jeg omsider kom ned til bekken oppdaget jeg at den var knusktørr. Her kunne en ikke væte en klut, langt mindre gjøre en kamel utørst. Jeg tenkte å hjelpe til litt og begynte å slå lens, da jeg kjente at det stakk og bet rundt på leggene mine. Jeg kikket ned og oppdaget ca. tusen ville, blodtørstige maur, ha seg et bedre måltid på mine undersåtter. Og det var jo ikke måte på glupskhet, og det var vondt. Jeg hoppet til, dro til meg sakene og vrengte av meg buksa. Der hang de, på rekke og rad, etter kjevene. Du verden og de kløp. Jeg børstet og børstet, mens jeg fjernet meg fra deres enemerker. Jeg var så opptatt av dette at jeg ikke merket at notisboka mi hadde falt ut. Dette merket jeg ikke før til kvelden.

På gården

Vel tilbake på gården, noe redusert etter maurkampen, og for ikke å snakke om fluene som igjen gjorde sitt ytterste for å smake på øyne, ører, nese og munn, så gikk jeg en runde i kiosken til damen og plukket ut noen kort med blomster på. De så jo mektig imponerende ut. Synd det ikke var noen på stilk. Hun fortalte meg at kengurufamilien var en blanding av tam og vil. Moren hadde de hatt siden den var liten. Moren dens igjen var et trafikkoffer, som så mange andre. Hun hadde fått to barn, og det var ett av de jeg hadde sett. Ja ja, en av to var vel ikke så ille. Jeg kunne altså skrive nok et villdyr inn i minneboken på turen.

(Hjem) (Til Site Map)