Dag 26 - En reisedag til gitt....

 

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

 
(Flere Bilder)


Perth til besvær

Etter vel overstått søvn i Manjimup, bar det nordover mot Perth og nye strabaser. Det ser visst ut til at den byen har gått i vranglås når det gjelder meg. Jeg ville først gjerne forholde meg til hvor jeg skulle levere bilen før jeg drar videre til Uluru, derfor foret jeg Gipsy med veiadressen til bilutleierne. Det viste seg at det var to veier med det navnet, Guilford Road, og dermed kom jeg til feil sted. Videre prøvde jeg med Bayswater Car Rental og kom til riktig firma, men feil adresse. Det viste seg å være to av dem. Til sist kom jeg fram og da oppsto jakten på et hotell. Etter hvert som jeg fikk avslag ved skranken ség det inn lei følelse av dejávu. Skulle det bli en reprise av torsdagens ville ferd? Nei heldigvis. Et hotell åpnet sine armer, og her er jeg.

I kuas tegn

La meg likevel få ta med et stopp på vei nordover i dag, som jeg har tatt med noen bilder fra. Først et eksempel på disse enorme postkassene de har ved veien her. Det dreier seg om alt fra oljefat til melkespann og her har jeg tatt med et slikt spann.

Postkasser er ikke hva de engang var, og takk for det, men jeg stikker ikke handa frivillig inn i det der for å hente posten innerst, sammen med edderkoppene.

Lystig utført med kufarger, men fri meg fra å hente posten i en slik. Her kan det jo ligge alt fra knyttnevestore edderkopper til verdens giftigste slange, som for øvrig heter Taipan, men jeg tror ikke den lyder navnet, for som slanger flest er den stokk døv. Men ikke mindre farlig for det. Noe lenger nord blomstret det opp en hel låve full av kumaling, og vekslende skilter. Inne var det kuer i alle former og fasonger, laget av innehaversken. Dyktig gjort, og morsomt.

Ute var det mer ku. Og som jeg har nevnt, mange stasjoner har ikke, det for oss, kjente taket over pumpene. Minner om 50 og 60 tallet.

Som dere ser på det ene bildet så mangler det taket vi er vant til å se over pumper på bensinstasjoner hjemme. Her er det ofte at dette mangler og derfor får det et aldri så lite nostalgisk skjær over seg å kjøre på disse kanter. Det er jo som å kjøre gjennom Norge på femti og sekstitallet.

(til toppen)

 
 


Edderkopper og slikt.

Med det samme vi er inne på giftige kryp. Jeg tror ikke dette landet er så farlig som mange vil ha det til. Jeg ble advart i både hodet og stussen av velmenende folk før jeg dro hit. Av tidligere fastboende og synsere som hadde hørt om fæle ting. Nå tror jeg det meste er oppskrytt og at det i virkeligheten er mer fredelig enn sensasjonsmakerne vil like. Jeg tror faktisk de fleste australiere aldri har sett en slange, eller en kjempeedderkopp i vill tilstand.

Denne krabaten bodde på toalettet.

Fordi de egentlig ikke har noe usnakket med mennesker. De går på jakt etter dyr på sinn egen størrelse, gjør de. Og det forklarer vel det meste. Klart det kan skje ulykker der disse føler seg trengt opp i et hjørne, og derfor forsvarer seg, men dette hører til sjeldenhetene. Når det gjelder hai, så liker de jo ikke engang menneskekjøtt, de spytter det jo ut igjen. Men de har dårlig syn, og det er nok grunnen til at de angriper noe de tror er en sel. De tar rett og slett feil. De eneste en skal virkelig ta på alvor og ikke kødde med krokodillene. De er en regelrett spisemaskin på fire uhyggelig raske bein. Ikke gå for nær dem. Men hvor er da de? Jo, der er langt opp i nord og der bør man passe seg.

Notisbok

La meg få ta med på slutten for i dag at damen på blomsterfarmen fant boka mi og sender den med posten direkte hjem til Norge. Er det ikke snille folk her da? Jeg bare spør. Jeg sendte i dag en konvolutt med ti dollar i, som takk for hjelpen. Og så websiden, selvsagt, så kan hun jo hvert fall se på bildet av seg selv, og i morgen er det Uluru. Jeg sier ikke mer.

... videre til dag 27.....

 

 

 

(Hjem) (Til Site Map)