Dag 30, 31 og 32 - Alice Springs og fly til Cairns

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

Alice Springs.

Uten regn på flere år

Etter å ha passert verdens eldste fungerende elv, 650 km lang og bærer navnet Finke River. Ikke verdens mest kjente navn kanskje? Den var hvert fall utrolig tørr akkurat nå, så fungerende er vel et navn med modifikasjoner.

Vi tauet inn i Alice Springs litt over syv på kvelden, og det var faktisk ikke problemer å få tak i et rimelig hotellrom i sentrum, hvis det er hva en skal driste seg til å kalle det. Hvis en tar utgangspunkt i folketallet på 30 000 mennesker, skulle jo byen virket noe mer prangende, men siden flertallet utgjøres av aboriginere, som ikke bor i byen, blir jo resultatet deretter.

Alice Springs er ingen storby. Huser 30 000 mennesker.

Altså en liten landsby å regne. Fikk navnet Alice Springs i 1933, oppkalt etter kona til telegrafbestyreren i Adelaide på den tiden, som altså ikke hadde noen tilknytning eller for den saks skyld noen gang satt sin fot i byen. Før det het byen Stuart.

Inngjerdet

Solid inngjerding av finfolket.

Det var et prangende gjerde rundt hele hotellet, restauranten inkludert. Jeg går ut fra at dette var satt der for å holde mennesker ute, og siden jeg ikke har sett slike gjerder noe sted i Australia så langt, kunne jeg bare anta at det var der for å holde aboriginene ute. Alle skiltene om alkoholrestriksjoner og nå gjerder. Tydelig at dette er et problem som man prøver å handskes med. Det er også en utbredt oppfatning at aboriginere lever for å feste. Parolen party party, passer godt inn, hver dag, og de sier det selv. Flesteparten, ikke alle, heldigvis. Det ser ut til å være mange lys i tunnelen.

Valg

I slutten av mars er det valg, og tenk, dere. Det er tvungent valg i Australia. Her er altså ikke bare stemmerett, det er stemmeplikt! I ytterste konsekvens. Det praktiseres noe forskjellig fra stat til stat, og noen steder får de som unnlater å stemme et advarselsbrev i posten. Andre steder blir en faktisk bøtelagt. Sterke midler altså.

Snart valg. Her er ikke stemmerett men utførende plikt.

Aboriginerkunst

Ellers er aboriginerkunsten i ferd med å bli allemannseie. Den pryder alt fra fortauer, bygninger og til og med søplekasser. Fint det, at de får litt igjen for strevet de har hatt de siste to hundre årene der de har blitt forfulgt og hjemløse i sitt eget land.

Aboriginerkunst benyttes overalt.

(til toppen)

Fly til Cairns

Frokost

Jeg ble oppriktig glad da jeg inntok frokost i den inngjerdede restauranten og så en aboriginerfamilie spise der også. De var gjester ved hotellet og det var altså ingen apartheidpolitikk ute og gikk. Det er uroelementene en forsøker å dempe her ute i outbacken.

Utrolig taxisjåfør

Jeg ble hentet på hotellet av en 150 kilos brumlebasse ved navn Ray.

Ray, den overraskende taxisjåføren.

Han virket første litt utilnærmelig der han satt klemt fast mellom seterygg og ratt, iført noen gigantiske solbriller som dekket det meste av det øvre ansiktet. Han tødde opp etter hvert som jeg spurte om hvordan det var å livnære seg som taxisjåfør i Alice Springs med mer. Det var ikke så lett sa han, de lengste turene var til flyplassen, og det var jo ikke noe omland å snakke om. Han hadde bodd der i seks år med familien og likte seg egentlig godt. Han snakket mer og mer, men var svært vanskelig å forstå da han prøvde å prate uten å åpne munnen. Sikkert ikke lett det heller, men adskillig verre å forså. Jeg forsto da såpass at han hadde en solskinnshistorie å fortelle.

En aboriginsk solskinnshistorie

Det viste seg at den personen han overtok løyvet fra, han har sluttet å kjøre nå på grunn av høy alder. Men han hadde fortalt at en aboriginerdame kom bort til ham mens han ennå kjørte, og takket ham for livet sitt. Han verken forsto eller husket, men hun sa at som ung jente, hadde han kjørt henne hjem en natt hun var døddrukken. Og han hadde sagt til henne at hun måtte se å få seg en utdanning og ikke kaste bort livet sitt på denne måten. Han hadde gjort et så stort inntrykk på den unge jenta at hun hadde snudd helt om på livet sitt. Tatt utdanning og var i dag sivilingeniør. Det var det hun ville takke for, og selv om han ikke engang husket det ble han svært glad. Det viser seg at mange aboriginere vil, men tradisjonene og presset fra flertallet er stort og det er vanskelig å komme seg ut av den sirkelen. Men flere og flere gjør akkurat det og det er virkelig fint å se. De har akkurat like mye evner som andre mennesker her i verden, det er jammen på tide at de står fram.

Aldri skjedd meg før

Så skjer det noe merkelig. Jeg ser at meteret står på 33,50 dollar da han slår det av før vi er helt framme. Jeg sier i det jeg betaler at jeg vil ha igjen på 35 $, han gir meg på 30, og sier det er greit og vil ikke høre på protester. Det er jammen meg første gangen en taxisjåfør har gitt meg driks. Helt utrolig og koselig. Tydeligvis hadde vi hatt det trivelig begge to.

En koselig liten terminal, Alice Springs, med verdens raskeste innsjekking.

Resten av denne dagen er flyreise og buss inn til Cairns i øs pøs regnvær. Her er det sommer og utrygt, for å si det mildt.

(Hjem) (Til Site Map)