Dag 33 og 34 - Cairns og tur ut til Great Barrier Reef

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

Dag 33 - 3. mars
Great Barrier Reef

Wow! Endelig på revet for første gang.

En innbytterbåt måtte stables på beina da superbåten var på rep. Men den gikk like fort. Inne i hallen ble jeg spurt om jeg ville ut eller ha pengene igjen, det var litt rufsete utpå sa de. Jeg ville gjerne ut og dro. Ruskevær stopper ikke en nordmann som har salt i barten. Det var ikke fritt for at det humpet litt utpå der, men etter en time var vi framme. Etter å ha gått i land på en kjempelang brygge satt jeg kursen mot krokodillesamlingen.

Brygga inn til Green Island på Great Barrier Reef.

De har en del både levende og flådde krokodiller ute på Green Island. Eneste grønne innslaget som ligger godt over vann til enhver tid. Great Barrier Reef er jo verdens største levende organisme der den ligger langs mesteparten av Australias østkyst. Og som de opplyste i en av videoene på båten at revet var det eneste på Jorden, sammen med Den Kinesiske Mur, som kunne ses fra månen. Hvilket er helt feil, hvert fall angående Den Kinesiske Mur, som ikke kan ses. Revet derimot kan godt være synlig derfra. Det var hvert fall ikke synlig for meg i dag, enda jeg befant meg bare få meter over. Som jeg kan si, jeg har ikke sett revet, men jeg har vært der!

Ikke mye å se dessverre, været var for dårlig.

Krokodillemating

Etter å ha tuslet rundt en stund og kikket på store skilpadder og enda større krokodiller, var det tid for mating av disse. Helt utrolig hvor massive de var, og lettbente, selv om noen var over seks meter. Men mat skulle dem ha. Da var de ikke sene om å være ved matfatet. Helt utrolig hvordan fyren med hønsekjøttet fikk disse kolossene til å stå på to for å få mat. Det manglet ikke på bilder rundt i etablissementet der man ved selvsyn kunne se krokodiller som hadde spist et anselig antall mennesker, bli tatt av dag på hevnaktige måter.

Funn av mennesker ble gjort i denne karen. Og det er mange slike funn, dessverre.

Folkene på øyene nord for Australia åpnet nakken på menneskeeterkrokodillene med en maskjetekniv mens de levde, som ren hevn. Vi får være glad vi ikke har disse i Norge, selv om det faktisk var krokodiller på Verdens Ende i sin tid, da akvariet fremdeles sto der i all sin prakt. En av grunnene til at det ble stengt var nettopp at et par krokodiller greide å stikke av. De fant dem under gulvplankene og de var ikke all verdens store, men likevel.

Indonesisk kunst

Det har opp gjennom tidene vært stor utveksling mellom befolkningen i nordøstaustralia og de indonesiske øyene, samt Papua Ny Guinea, noe kunsten på Green Island bærer preg av. Te en titt på noen av bildene.

Indonesisk kunst. Ligger jo like nord for her og det har vært mye utveksling.

Som det også fremgår av bildene under vann så var det stort sett bare grønnfargen som var fremtredende. Fisk og rev glimret med sitt fravær, og selv om vi så mer med øye enn kameralinsene greide å få med seg var det en skuffende opplevelse. Reisefølget mitt i ubåten, et par fra New Zealand, folke som etter eget utsagn går under tilnavnet Kiwier, var like skuffet, og herren i det selskapet var ikke spesielt sjøvant. Han hadde snart samme fargen i ansiktet som vannet. Nei, dette var ikke noe blivende sted så kursen mot land ble staket ut og vi humpet oss innover mot det trygge.

Der sto kenguru på menyen og jeg lot meg friste, i nærvær av brødrene Jake og Elwood Blues kjente positur. Deretter gikk jeg hjem til hotellet, i regnværet.

Kengurumiddag alá gourmet, med Blues Brothers, inntas på Apres bar.

(til toppen)

Dag 34 - 4. mars
I regnets tegn, Cairns, Queensland

Monsun kalles det visst.

Her har det regnet fra jeg kom til jeg dro. Noe jeg la merke til var de store avløpshullene i fortauene montert vertikalt på disse, noe som innebærer en viss høyde fra fortauet og ned til en sterkt buet veibane, hvert fall den siste meteren. Jeg så snart at dette var for å få vannet unna, for her kunne det fort samle seg uhyggelige mengder. Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg antar at de lokale fiskerestaurantene fanger menyen sin her. Det er dypt nok til tider og en skal passe seg for ikke å trå feil. I beste fall står en i til knes, i verste fall blir en fanget opp i en vannverkssil før en blir skyllet til havs.

Giftig fiskemat

Kanskje ikke rart det er mange fiskeretter på menyen rundt i Cairns og jeg har prøvd noen av dem. Varramundi, Flatfish, Snapper, sistnevnte er noe av det skumleste en kan spise av denne typen mat. Den har en lei evne til å akkumulere ciguatera i store mengder. Et giftstoff som finnes i tropisk vann. Spesielt rødfinnet snapper liker å dra rundt med dette i kroppen. Er en så uheldig å bli forgiftet kan symptomene omfatte oppkast, alvorlig muskelslapphet, tap av motorisk kontroll, følelsesløshet i leppene, generell sløvhet, muskelsmerter, paradoksale sanseforstyrrelser slik at varme flater kjennes kalde og omvendt. I tillegg inntrer døden i ti til tolv prosent av tilfellene. Alt dette hadde jeg lest tidligere, ikke bare en gang men to ganger. Likevel tenkte jeg ikke på dette da jeg bestilte min snapper tidligere på reisen. Heldigvis var jeg ikke det første tilfelle i et dårlig parti Snapper. Det blir vel som med våre blåskjell tenker heg. Godt smakte det uansett. Flatfishen fikk servert her i Cairns, i en omgang av fish and chips der chipsen i sin vante tro var mektig oversaltet. Tror jeg fikk et par dagers dose på den gitt.

Queensland, the sunshine state

Jeg ble en smule frustrert i alt regnet. Det var liksom ikke måte på og det stoppet jo aldri. Det var bare mer og mindre liksom. Og jeg tørket sko som en gal hver gang jeg hadde vært ute og spasert. Hårføneren på rommet ble hengt hendig opp og pekte ned i to gjennomvåte sko som sto litt på høykant på gulvet. Ca tre og en halv time tok det før skoene var klare til ny gjennombløting. Klærne derimot tørket jo aldri, luftfuktigheten var for stor. Jo dette var byen sin. Jeg stoppet ved disken til en bilutleier som satt under tak og spiste nisten sin. Jeg henvendte meg til ham og sa: Hvordan kan en stole på folk som skriver Sunshine State på nummerskiltene? Han sluttet å tygge, så på meg med halvåpen munn, og nikket usikkert. Før han tok poenget, smilte og tygget videre.

Lekk paraply

Den paraplyen jeg hadde ervervet meg i stormbygene i Sydney, fikk kjørt seg skikkelig ute på revet. Da jeg kom i land sto det spiler ut overalt og den kunne best karakteriseres som utspilt. Jeg rettet på det ved å kjøpe ny i båtturenes ankomst og ventehall på land, hvor driftige entreprenører hadde montert opp sine butikker i påvente av løsslupne turisters lommebøker og velsmurte kredittkort. Syv dollar var ingen upris, tenkte jeg, og la trøstig ut i regnet. Det varte ikke lenge før jeg kjente at håret ble vått, og jeg tenkte at det var jo underlig, da regnet, tross alt, falt rett ned. Paraplyen var rett og slett ikke vanntett. Det skal jo være en første gang for alt her i verden, og dette var min første paraply som var like våt på undersiden som oppå.

Chris Jones, Australian Rail

Denne dagen gikk med til å oppsøke Cairns jernbanestasjon, behendig plassert bakerst i et stort varehus med en haug butikker. Neimen ikke lett å finne, men så er det jo ikke mange som tar tog i Australia, det er jo så dyrt. Jeg traff en etter hvert, kjempehyggelig kar bak skranken,  ved navn Chris Jones, eller Jonesy, som han visstnok ble kalt. Han hadde en meget lun og fin humor og var behjelpeligheten selv.

Han ordnet billett til halv pris på business på det såkalte Tilttoget, et krengetog med andre ord, bygget for fart og luksus. Her var det strøm til laptopen og tv-skjerm på hvert sete. Selve turen ville ta 25 timer, hvis det i det hele tatt skulle bli noen tur, det regnet som sagt. Jeg bemerket dette med regn og han så sakte på meg, og utbrøt: Regn? Dette er ikke regn. Når det virkelig regner i Cairns er sikten på maks ti meter, og det bare detter ned. Men selvsagt har det kommet mye i det siste, over tid, det er jo monsunen nå, feil årstid å besøke området her på egentlig. Jeg vet ikke om det vil gå noe tog i morgen men hvis ikke vil jeg booke et fly for deg. Deretter viste han meg, egenhendig, perrongen, og hvor bagasjen skulle leveres, bestilte hotellrom for meg, som ble betalt der og da. Jeg var så imponert at jeg sporenstreks utpekte ham til serviceman of the year, ba han sette seg bak bordet sitt igjen og tok bilde. Han ble både rørt og overrasket og ville svært gjerne ha adressen til websiden, slik at han kunne gå inn og kikke. Det fikk han. Siden det regnet fortsatt tønner ute gikk jeg rundt i butikkene og kikket, En av dem laget kunstverk av metalldeler som skruer, muttere og ståltråder av ulik dimensjon. Kjente filmhelter som Terminator og Alien var lett gjenkjennelige.

Manukahonning

Jeg hadde i bakhodet tanken på å lete opp den såkalte manukahonningen som kun lages i New Zealand. Denne honningen er spesiell fordi den har en meget høy sunnhetsegenskap, ulik noe annet. Den egner seg meget godt å ta inn men den har også fantastiske healingegenskaper. Faktisk er den så effektiv på større sår at legene har begynt å smøre tykt på av denne honningen i såret og forbinde, uten å sy. En utrolig tanke, men det skal visstnok være tilfelle. Ting som arr og dårlig hud blir også merkbart bedre med denne honningen. En ting må en være obs på. Honningen leveres med et kvalitetstall som indikerer innhodet av legende midler. Dette tallet bør ikke være under 12. Det er mange som har oppdaget effekten av denne honningen og blander den ut med andre typer honning. Sjekk dette, for det senker tallet. Noen operer uten tall i det hele tatt, styr unna disse. Jeg var så heldig at jeg fikk tak en type med tallet 20, maks er 30. På nettet, fra England, selges honning med 16. Jeg anså meg heldig og tuslet ut i regnet, blid og fornøyd.

The Cock & Bull

Tid for mat igjen og ut i regnet på nytt for å stille sulten. Jeg hadde nå sittet noen timer foran PCn og anrettet bilder og tekst og sulten hadde inntatt plassen i mellomgulvet. Omtrent en kilometer nede i Digger Street lå The Cock & Bull. De serverte den nydeligste kylling med innvendig saus og potetstappe. Faktisk orket jeg ikke alt. De var en voksen porsjon. Her er det slik at jo dyrere restaurant jo mindre porsjoner. De vil nemlig at du tar forrett og dessert i tillegg til hovedrett og da skal jo alt ha plass ikke sant? Og dyrt blir det. Slik var det ikke her, full hoved rett i magen, rap og takk for maten. Rimelig var det også, 12 dollar, pluss øl.

..... blir det tog eller fly til Brisbane?....... følg den spennende fortsettelsen...

(Hjem) (Til Site Map)