Dag 38 - Brisbane, i pyramidenes tegn - 8. mars

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

I pyramidenes tegn.

Museumsbesøk

I dag har jeg tenkt å vie min oppmerksomhet til de påståtte pyramidene som visstnok skal være sett inne i regnskogen i området på grensen mellom New South Wales og Queensland i nærheten av et lite sted ved navn Gympie. Folk påstår å ha sett disse 35 meter høye trappepyramidene der, med hieroglyfer og det hele. Klart en blir nysgjerrig på slikt?! Har jo, på min reise her spurt folk underveis om de har hørt n oe om disse, men har ikke fått napp. Derfor legger jeg ruten i dag til byens museum.  Jeg spurte meg jo for ute i dyrehagen til Steve Irwin også men der var det blankt. Ikke har de ringt tilbake heller, så det er nok en dead end. Det første jeg møtte innenfor dørene var en vaktmann som satt ved et skrivebord, og det var jo naturlig å spørre ham om dette med de påståtte pyramidene.

På sporet

Og faktisk hadde han hørt noe om disse. Det satt langt bak i hodet hans, sa han og pekte på et punkt langt der bak, mellom ørene. Men så ble vel egentlig konklusjonen at det ikke er mulig å gjemme noe så stort inne på et område som temmelig gjennomforsket nå. Han visste heller ikke hvor jeg kunne spørre videre om dette. Ikke kunne jeg lete på biblioteket heller for om det sto i bøker og skrifter så ville det jo være kjent og vi ville ikke hatt denne samtalen. Sannsynligheten taler for at det er en slik vandrehistorie som mangler substans i virkeligheten. En slags bekreftelse fikk jeg da jeg på kvelden pratet med Henning på msn. Der fant vi ut at Gympie ligger nokså nær kysten, rett nord for Brisbane og at det er såpass bebodde strøk på alle kanter at det er fysisk umulig å gjemme noe stort større enn et middels hundehus der, uten at alle vet hvor det er.

Motorvei og bro i Brisbane, kjente landemerker.

En dag på museet i stedet

Ja ja. Da ble det ikke noe pyramidejakt. Skulle jeg dratt ut i regnskogen for å lete opp utilgjengelige steder sier det seg jo selv at det ville kreve både ressurser og tid som jeg ikke er i nærheten av. Så det blir en dag på museet i stedet, og her var det jo mye morsomt. Dere vet at et museum i Australia ikke går spesielt langt tilbake i tid. De har jo ikke særlig historie å snakke om, men de er glade i de årene de har. Jeg har tatt noen bilder igjen da, som jeg har oversendt, og som dere kan hygge dere med, og så kommenterer jeg litt i tillegg.

Flygerhelter

Som dere ser så har australierne to helter som står i en klasse for seg. Felles for dem begge er at de begge døde unge på grunn av sine dristige turer. Sir Charles Kingsford var nok den største. Han hadde de fleste rekordene. De som er ekstra interessert kan jo forstørre opp de to sidene som viser merittene til Kingsford og den andre som heter Bert Hinkler. Kingsford ble den første som krysset Stillehavet. Vi husker jo alle Charles Lindberg som krysset Atlanterhavet, men Stillehavet var et større hav å krysse samt at det var mye mindre utforsket, altså en tøffere rute. Hinkler ble den første som fløy nonstop fra England til Brisbane. De maskinene de hadde til rådighet var neimen ikke rare greiene, sammenlignet med det vi har i dag. Det som holdt dem i luften var nok for det meste ren vilje.

Bert Hinkler fløy dette flyet nonstopp fra England til Brisbane i 1928

(til toppen)

Padde til besvær

Denne padden må jeg si litt om. Ikke bare plaget den vette av både meg og alle som bor i Cairns, den er på toppen av det hele tatt inn i landet med vitende og vilje for å ta knekken på et annet utyske. Det var sukkerindustrien som hentet inn de kvekkende fordi det hadde vært så vellykket i andre land som Hawaii og Filipinene i sin streben etter å ta livet av den såkalte Greyback Beetle. Problemet var at billen fløy mens padden gravde seg ned, de møttes egentlig nesten ikke. Så suksessen i andre til tross, her var den en gedigen fiasko. Uttalelser kom fort den gang på 30-tallet om paddens videre utvikling etter at den ble introdusert for første gang i et antall av 102 den 22. juni 1935, fra Hawaii. Pr. 1. april 1936 hadde mer enn 40 000 padder spredd seg til store deler av det nordlige Queensland. Det var jo så mye god mat her, sa padden og lot billene den skulle ta være i fred.

Padde til besvær. Også importert for å utrydde andre ulumskheter, men så slo det feil. Nå er den en pest, og den bråker så til de grader. Ble plaget selv i Cairns.

Egentlig kunne billene vært tatt av dage med et sukkergranulat, ufarlig for alt annet enn disse billene. Tenk om de hadde ventet litt. Jeg ble faktisk oppfordret der oppe i Cairns til å tråkke på padder hvis jeg kom over noen. De laget nemlig et infernalsk bråk rett utenfor hotellet, der det rant en liten bekk, som egentlig var mye større nå og jordene inntil var temmelig overfylt med padder. Jeg var ute for å ta bilder men de stakk vekke fra meg da jeg kom og kvekket utenfor rekkevidde av mitt kamera. Det var jo mørkt på toppen av det hele. Padden regnes nå i samme skuff som kaniner når det gjelder plage. Mennesker har litt å stå til ansvar for når det gjelder å ta inn levende ting til landet. Vi har jo også kameltyper her i millioner. I tillegg har etter hvert løshunder blitt et problem som har gått ut over Dingoen.

I gruppen vågale australiere finner vi også eieren av en båt, ikke større enn et badekar. Fikk dessverre ikke med meg navnet men han brukte rundt fire år på runden. Det står det respekt av. Tror ikke jeg ville gjort ham det etter.

Tidlig versjon av brannsykkel. Har sett noe liknende i en sykkeltradisjon på Nøtterøy, men da var det øl de fraktet mellom seg.

Ellers var museet fylt opp av insekter og dyr i skjønn forening. Noen levende og de fleste døde, heldigvis. En tidlig utgave av en brannbil sto og viste seg fram og minnet meg en del om noen av de syklene gutta i KGB fra Nøtterøy benyttet i sine årlige ølstafetter fra Torød og inn til Sjøormen. I dette tilfellet står KGB for Kara, Gutta, Boys.

Pubrunde

Etter den historiske visitten ble turen til The Mall i Queen Street et festlig avbrekk, med innlagt middag og pubrunde. Det var et yrende natteliv og restaurantene lå tett nedover gaten. De fleste faktisk midt i gaten, med kjempekakerlakker på raske føtter mellom stoler og bord, på jakt etter en matbit, som alle andre. Kelnerne var raske på foten hvis de så noen, og uten å vekke det minste oppmerksomhet fra bordkundene ble mang en kakerlakk stedt til hvile under en resolutt skosåle. Men maten smakte fortreffelig, og ølet likeså.

...... morgendagen blir en reisedag... det blir en togtur fra Brisbane til Sydney.... men masse spennende kan skje så følg med videre....

(Hjem) (Til Site Map)