Dag 41 - Rundt i Sydney - igjen... - 11. mars

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

Avslapping og kos

Det burde ikke være vanskelig å finne på nye ting i en millionby som Sydney, 4,5 mill. mennesker, men jeg fant meg selv sittende å vente på en pizza bestående av halv krokodille og halv kenguru på det samme stedet, Australia Hotel, som da jeg spiste min første kengurupizza etter broklatringen for over en måned siden. Det sier kanskje litt om hvor god den egentlig var, og for å få opp appetitten gikk turen til fots. Det har blitt mange kilometer til fots på denne turen, hvilket skulle kunne gi meg et marsjmerke for lengst. Jeg får kjøpe meg et diplom.

De siste dager

Jeg skal ikke plage dere med lange intetsigende historier bare for å skrive. Jeg unner meg litt ferie på tampen og tar en del bilder som jeg setter inn dersom de er interessante nok og det blir jo også en hjemtur, med mellomlanding i Shanghai, denne gang med overnatting på hotell, det kan jo bli interessant. Overnatting blir det også i London, før kofferten må krympes før avreise med Ryan Air hjem til Norge. Den 12. mars er en merkedag for meg. Det er første gang jeg feirer bursdag i Australia. Jeg får se hva jeg unner meg. Må jo finne på noe. Det er kun ett sted i hele Australia jeg har funnet min favorittdrikk, Dr. Pepper. Og hvor er det? Jo, i samme bygg som hotellet finnes det en liten kiosk, hvor jeg også tauer med meg laptopen og kobler meg inn for en rimelig penge. Helt utrolig, kanskje underbevisstheten koblet seg inn da jeg skulle velge hotell før hjemfarten?

Så hvor var jeg i dag

Jeg fant noe i nærheten av Darling Harbour som het Powerhouse Museum. Det inneholdt en mengde interessante ting. Fra moter opp gjennom Australias korte historie til teknologisk utvikling og ikke minst datamaskinenes utvikling. Mange fine dampmaskiner sto utstilt og den største av dem alle var helt funksjonabel.

Det viste en film som gikk nonstop på en flatskjerm ved siden av som var filmet, nettopp der den nå sto. Imponerende.

Sydneys første tog 3 juli 1850, sto på perrongen med sine tre vogner av forskjellig klasse. Der 3. klasse var for de fattige, som også skulle reise med det nye vindunderet. Vognene der lignet mer dagens kvegvogner med sine minimale fasiliteter. 2. klasse var noe mer utstyrt, med benker til å sitte på. 1. klasse var den gang, som i dag, beregnet på fiffen, med avlukkede kupeer og stor oppvartning.

Et av flyene som hang i taket tiltrakk seg min oppmerksomhet. Det hadde ingen vinger, men en propell på taket, akkurat som et helikopter, men dette var fra 1934, lenge før helikopterets tid. Det hadde en motorkraft på 140 hester, en vekt på 558,4 kilo, en høyde på 3,38 meter og kunne komme opp i en hastighet på 177 kilometer i timen. Rekkevidden var 46 mil, så en skulle være forsiktig før en la ut på tur i dette landet.

(til toppen)

Plakaten med Ronald Reagans smilende presidentansikt og påskriften ”Peace on where?” moret meg kostelig, spesielt med referansene til hans cowboyliv på lerretet i Hollywood. Bang bang.

Jeg var innom Australias største radiosamarbeid ABC, for å sjekke ut interessen for å intervjue en nordmann som har opplevd mer av Australia enn de fleste australiere de siste fem og en halv ukene. Jeg ble sendt rundt pr. telefon fra en enorm vestibyle til forskjellige personer. Tracey i National Radio var visst personen jeg skulle prate med men hun svarte ikke, så jeg la igjen beskjed på svareren. Tiden vil vise om det kommer noen reaksjon, men jeg fikk et aldri så lite inntrykk av at de fikk ganske mange slike henvendelser.

Jeg hadde jo noen spørsmål på tunge også, som hvorfor Sydney er den eneste byen jeg har vært i som har sine fontener i gang, når alle andre byer oppfordrer alle til å spare på vannet og har slått av sine anlegg. Ser da bort fra Cairns som ufrivillig, var en eneste stor fontene.

Gatemaleri

På tampen av dagen snublet jeg over et fantastisk kunstverk under utforming. Det satt en fyr og tegnet på noe jeg aldri har sett maken til på et fortau. Riktignok på et enormt papir, men likevel, døm selv.

Han fortjente alt han kunne få i bøttene sine, og de var velfylte. 120 dager har han holdt på.

Gympie og pyramider

La meg få komme med noen betraktninger om den påståtte pyramiden ved Gympie i Queensland. Etter å ha kikket nærmere på bildene og lest teksten på de forskjellige sidene, som jeg faktisk ikke var klar over, er jeg mer og mer overbevist om at dette dreier seg om en italiensk vinranke, som Wikipedia konkluderer med.

Jeg fikk denne pyramiden i fanget rett ved avreise til Australia og har ikke fått tid til verken å fordøye eller tenke særlig på den før jeg var i Brisbane, bortsett fra å spørre enkelte på min vei, noe somikke førte til noe. Da så min datter, Susan, gjorde den enkle løsningen å studere internett ble jo det hele brakt fram i dagen. Jeg gikk, i min vanlige vishet, ut fra at en ting som er så ukjent blant folk og fe, også er ukjent for media. For hvis det hadde vært kjent for media, så hadde det jo ikke vært noen dunkel, mystisk hemmelig greie. Jeg var på god vei til å spise teorien om at dette dreide seg om vndrehistorie funnet på av noen som ville ha sensasjoner, jeg har jo vært borte i slike tidligere. Den konklusjonen er nok ikke langt fra sannheten, for når jeg studerer bildene fra den påståtte pyramiden er det ikke mye substans å trekke ut. De steinene som ligger stablet opp der ligner ikke mye på de fantastisk tilpassede blokkene vi finner i Egypt, som liksom skal være opphavslandet til denne trappeformede høyden. Ikke bygget de trappeformede pyramider i Egypt heller, det var i Mexico. Nei, det ligner mye mer på hyller, laget av mennesker for å dyrke druer. Til slutt vil jeg si at dette er et område som det bor folk i, på og overalt rundt. Det skal jammen noe til å finne en ukjent pyramide midt i befolket område noe sted på jorden i dag. Jeg tilskriver også eventuelle egyptere større presisjon enn det vi ser her. Case closed

(Hjem) (Til Site Map)