Ettertanker...

 

Hjem
(Til Site Map)

Alle bilder som vises i teksten, kan sees i stort format på bildesidene :-)

 
(Flere Bilder)


Inntrykk jeg sitter igjen med

Etter seks uker i et land jeg hittil bare har hatt en avstandsforelskelse til er det en merkelig, og likevel mektig følelse jeg sitter igjen med. Det gjør godt å tenke tilbake på de forskjellige opplevelsene. Jeg kan lukke øynene og se for meg øyeblikks hendelser, og får en varm tanke gjennom hele meg. Denne turen har blitt virkelig på grunn av ett menneske, min kone, Mary, som har stått bak meg hele tiden og trodd på meg at jeg ville få til denne turen. Jeg kan ikke få takket henne nok. Alle andre i min nærhet, venner og familie, har også vært positive til dette og har fulgt meg på turen, enten gjennom gjesteboken eller via tekstmeldinger eller e-post. Takk til alle dere også. En spesiell takk må Henning Sværd ha, han skulle jo vært med på dette, men måtte dessverre kaste inn håndkleet i siste sekund. Han har mesterlig, laget websidene dere har fulgt med på. Jeg har nok plaget ham både sent og tidlig med oppdateringer og rettinger, bilder og annet mas, men det har aldri vært sure miner, bare positive tilbakemeldinger. Jeg vet at dette har tatt mange, mange timer av hans fritid. Men så har resultatet blitt veldig bra, synes jeg.

Læring

Etter å ha kommet et godt stykke ut i livet har jeg funnet ut at læring er noe en bedriver så lenge en lever. Jeg har lært veldig mye på denne turen. Det viktigste tror jeg er at det finnes et land, langt, veldig langt, borte der det bor mennesker som er utrolig hyggelige, og som jeg bare kan si positive ting om. Selv i såkalte røffe strøk følte jeg absolutt ingen frykt og kunne gå rundt med lommeboka utenpå, hvis dere skjønner hva jeg mener. Dette landet ligger altså bortenfor alt vi, europeere kaller sivilisasjon, likevel er det som å være hjemme. Bare mye varmere. Navnene på tusenvis av steder her kan lure deg til å tro du er i Storbritannia, for så å rulle på med doble konsonanter i alle retninger, og så er du i et fjernt land med aboriginsk opphav igjen. Høflighet er et nøkkelord i dette landet. Folk hilser på deg bare du ser på dem, og snakker hyggelig til deg og spør hvordan du har det. Et så gjennomtrengende hyggelig folkeferd som er så naturlige må, etter min mening få ståkarakterer på den menneskelige skala. 10 blank. At de kjører på feil side av veien får så være, men det er hvert fall betydelig lettere å kjøre her framfor i England, hvor du har tusen biler rundt deg uansett hvor du ferdes. At de fleste biler her har byttet om på vindusviskerbryter og blinklys, skaper jo en viss underholdning i trafikken,

 

 
 


Å svinge til høyre i Melbourne

Jeg må bare få nevne noe jeg fant mer enn underlig i Melbourne. Jeg ble aldri helt klok på det men i sentrum av Melbourne velger du ikke midtfila, eller høyrefila, men drar bilen helt over til venstre, helt inn mot fortauskanten, så langt unna dit du skal som overhodet mulig. Og blir stående der, lenge, helt til like før lyset skifter, da svinger du, fort som f… til høyre, og sørg for å holde deg unna alt annet som beveger seg i gata da, som for eksempel trikken som går midt i gata, og fotgjengerne som hal lov til å gå på rødt lys med varsomhet. I hele Australia er det i tillegg lov å svinge til venstre på rødt lys, med varsomhet. Men denne høyresvingen er typisk for Melbourne og det gjør mange usikre i trafikken her, det er jo utrolig forvirrende for folk flest. Utlendinger skjønner jo ikke det skvatt, noe mange melbournefolk heller ikke gjør.

Fjorten dager senere

Nå har det gått to uker allerede og jeg sitter igjen med overveldende inntrykk og følelser som spenner fra veldig positive til nærmest en slags tomhet. Positive fordi jeg har så overveldende mange gode minner. Tomhet fordi jeg ikke lenger opplever det som var min hverdag i seks uker. Det ga meg så mye at tomheten nå nærmest kan sammenlignes med en ufrivillig amputert ungdomsforelskelse. Noe en lengter tilbake til. Dette er absolutt et land jeg kunne tenke meg å bo i, men dessverre så er ikke det mulig. Australia er et land, på linje med USA og Canada, som benytter seg av et såkalt prikksystem, der alder spiller en stor rolle. Men du verden, jeg kan tenke meg å dra på ferie dit igjen. Absolutt. Og det finnes jo noen områder der oppe i nord jeg ennå ikke har besøkt, og det kunne jo vært artig å oppleve revet i solskinn og pent vær. For ikke å snakke om å gå langs bredden i krokodilleområder.

Om dere har noen spørsmål så send dem gjerne. Jeg kommer til å ha denne siden åpen for framtiden. Både som privat formidling og presentasjon av mitt firma Vaktmester’n. Det vil bli en del spennende saker for noen og en hver, det kan jeg love. Men som sagt, de spørsmål som dere sitter med etter min tur til dette fantastiske kontinentet må dere bare sende meg. Jeg vet det er noen som teller på knappene for å dra down under, så skyt i vei, kanskje jeg vet svaret på det nettopp du lurer på.

Odd-Gunnar

 

 

(Hjem) (Til Site Map)